Bible-Server.org  
 
 
Praise the Lord, all ye nations      
Psalms 117:1       
 
enter keywords   match
 AND find keywords in
with diacritics
Home Page
1 Mosebok
2 Mosebok
3 Mosebok
4 Mosebok
5 Mosebok
Josva
Dommerne
Rut
1 Samuelsbok
2 Samuelsbok
1 Kongebok
2 Kongebok
1 Krønikebok
2 Krønikebok
Esra
Nehemja
Ester
Job
Salmenes bok
Salomos ordspråk 
Forkynneren
Høysangen
Jesaja
Jeremia
Klagesangene
Esekiel
Daniel
Hosea
Joel
Amos
Obadja
Jona
Mika
Nahum
Habakkuk
Sefanja
Haggai
Sakarja
Malaki
Matteus
Markus
Lukas
Johannes
Apostlenes gjerninger
Romerne
1 Korinterne
2 Korinterne
Galaterne
Efeserne
Filipperne
Kolosserne
1 Tessalonikerne
2 Tessalonikerne
1 Timoteus
2 Timoteus
Titus
Filemon
Hebreerne
Jakobs
1 Peters
2 Peters
1 Johannes
2 Johannes
3 Johannes
Judas
Åpenbaring
 
 

 
 
translate into
1 Mosebok Chapter15
 
1 Nogen tid derefter kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så:Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor.
 
2 Og Abram sa:Herre, Herre, hvad vil du gi mig? Jeg går jo barnløs bort, og den som skal ta mitt hus i eie, er Elieser fra Damaskus.
 
3 Og Abram sa videre:Se, mig har du ikke gitt noget barn, og en tjener som er født i mitt hus, kommer til å arve mig.
 
4 Men se, da kom Herrens ord til ham, og det lød så:Nei, han skal ikke arve dig, men en som skal utgå av ditt eget liv, skal arve dig.
 
5 Og han førte ham utenfor og sa:Se op til himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem! Og han sa til ham:Så skal din ætt bli.
 
6 Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.
 
7 Og han sa til ham:Jeg er Herren, som førte dig ut fra Ur i Kaldea for å gi dig dette land til eie.
 
8 Da sa han:Herre, Herre, hvorav kan jeg vite at jeg skal eie det?
 
9 Da sa han til ham:Hent mig en treårsgammel kvige og en treårsgammel gjet og en treårsgammel vær og en turteldue og en dueunge.
 
10 Så hentet han alt dette til ham og skar dyrene midt over og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre; men fuglene skar han ikke over.
 
11 Og rovfugler for ned på de døde kropper, men Abram jaget dem bort.
 
12 Da nu solen var nær ved å gå ned, og en dyp søvn var falt over Abram, se, da falt redsel, et stort mørke, over ham.
 
13 Og han sa til Abram:Det skal du vite, at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke hører dem til, og de skal træle for folket der og plages av dem i fire hundre år.
 
14 Men det folk som de skal træle for, vil jeg også dømme; og derefter skal de dra ut med meget gods.
 
15 Men du skal fare til dine fedre i fred og bli begravet i en god alderdom.
 
16 Og i det fjerde ættledd skal de komme hit igjen; for amorittene har ennu ikke fylt sin ondskaps mål.
 
17 Da nu solen var gått ned, og det var blitt aldeles mørkt, fikk han se en rykende ovn og en luende ild som for frem mellem kjøttstykkene.
 
18 Den dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa:Din ætt gir jeg dette land, fra Egyptens elv like til den store elv, elven Frat,
 
19 kenittenes og kenisittenes og kadmonittenes
 
20 og hetittenes og ferisittenes og refa'ittenes
 
21 og amorittenes og kana'anittenes og girgasittenes og jebusittenes land.
 
 

  [ Prev ] 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 | 25 | 26 | 27 | 28 | 29 | 30 | 31 | 32 | 33 | 34 | 35 | 36 | 37 | 38 | 39 | 40 | 41 | 42 | 43 | 44 | 45 | 46 | 47 | 48 | 49 | 50 | [ Next ]