1 Hvor fagert du skrider frem i dine sko, du høvdingdatter! Dine lenders rundinger er som smykker, et verk av kunstnerhånd.
2 Ditt liv er som et rundt beger; gid det aldri må være uten vin! Din midje er som en hvetedynge, omhegnet av liljer.
3 Dine bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av et rådyr.
4 Din hals er som elfenbenstårnet, dine øine som vanndammene i Hesbon ved Batrabbims port, din nese som Libanon-tårnet, som skuer ut mot Damaskus.
5 Ditt hode hever sig likesom Karmel; ditt bølgende hår er som purpur; kongen er fanget i dine lokker.
6 Hvor fager du er, og hvor herlig du kjærlighet i din fryd!
7 Med din ranke vekst ligner du en palme, og dine bryster er som druer.
8 Jeg sier:Jeg vil stige op i palmetreet, ta fatt i dets grener. Måtte dine bryster være som vintreets druer, din ånde som duften av epler
9 og din gane som edel vin! (-) {brudens ord.} Den som glir lett ned for min elskede, som får sovendes leber til å tale.
10 Jeg hører min elskede til, og til mig står hans attrå.
11 Kom, min elskede, la oss gå ut på marken, la oss bli natten over i landsbyene!
12 La oss årle gå til vingårdene, la oss se om vintreet har satt skudd, om blomstene er sprunget ut, om granatepletrærne blomstrer! Der vil jeg gi dig min kjærlighet.
13 Alrunene dufter, og over våre dører er alle slags kostelige frukter, både nye og gamle. Min elskede! Jeg har gjemt dem til dig.